Fjerde kvartal 2023

Konsernregnskapet og morbankregnskapet for SpareBank 1 Østfold Akershus er utarbeidet etter internasjonale regnskapsprinsipper, IFRS. I kvartalsrapporteringen er IAS 34 Interim Financial Reporting lagt til grunn.

Konsernets sin vurdering av kritiske estimater og bruk av regnskapsprinsipper er ikke endret etter 31.12.2022. Det vises til konsernet årsrapport 2022 for en nærmere beskrivelse; https://www.sparebank1.no/nb/ostfold-akershus/om-oss/investor/rapporter.html

Tapsavsetningene er like på morbank- og konsernnivå. Utlån til privatmarkedet er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Tapsvurderingen etter IFRS 9 inngår som en del av grunnlaget for virkelig verdivurderingen. Øvrige justeringer knyttet til virkelig verdi fremgår av Note 3.

Fremtidig misligholdsnivå (PD) predikeres basert på forventet utvikling i pengemarkedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig tapsnivå (LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling eiendom. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå (PD og LGD) er i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport (PPR) 4/23. I PPR 4/23 forventes stigende arbeidsledighet og samtidig ble rentebanen moderat senket. Forventet prisutvikling på nærings eiendom ble justert lavere, samt moderat justering på boligeiendom. Arbeidsledighet iht. PPR er justert opp med 1,1%-poeng da statistikk viser at vårt markedsområde over tid har høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet.

Tapsmodellen beregner tap etter tre ulike scenarioer:

Scenario 1 er basert på PPR 4/23, med sannsynlighet 80%. PPR 4/23 inneholder prognoser for 2024-26. For 2027 og 2028 har vi antatt at arbeidsledighet og rente er om lag på nivå med historisk gjennomsnitt. Gjennomsnittet for arbeidsledighet (AKU) for 1983-2022 er på ca 4 prosent. For rente har vi antatt at renteprognosen til Norges Bank for 2026 er nær likevekt og derfor lagt til grunn 3,5 prosent.

Arbeidsledighet er i PPR 4/23 oppgitt som NAV registrerte ledige. I modellen bruker vi arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB. Prognosene for AKU er lik prognosen fra PPR for registrerte ledige multiplisert med forholdet mellom disse to for 2022 (1,8) 

Prisutviklingen for bolig og for næringseiendom er også hentet fra PPR. For næringseiendom har vi brukt Finansiell stabilitet 2/23 (publisert i nov 23). For de øvrige segmentene finnes det ikke anslag i PPR og vi har på skjønnsmessig grunnlag satt disse basert på prisutviklingen for bolig og for næringseiendom.

Scenario 2 er et worst case scenario med sannsynlighet 10%. Forutsetningene er basert på stresstesten til Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2023. I dette scenarioet øker pengemarkedsrenten til 6,1 prosent på det høyeste. Samtidig øker arbeidsledigheten og kommer opp på like høye nivåer som tidlig på 1990-tallet. Vi har lagt til grunn at arbeidsledigheten og rentenivået er tilbake på normalt nivå i siste prognoseår. 

Høy rente og høy arbeidsledighet fører til kraftig og langvarig prisfall på sikkerhetene. Etter hvert som rentene og arbeidsledigheten normaliseres øker sikkerhetsverdiene igjen, men ikke nok til at prisene er tilbake på dagens nivå. 

Nivået på arbeidsledigheten er på linje med nivået på slutten av 1980 og starten av 1990-tallet. Perioden 1989-1992 er årene med svakest konjunktur herunder det høyeste nivået på arbeidsledigheten, høyeste rentenivå og største prisfall i eiendomsmarkedet for de siste 34 år. Prisene for bolig og næringseiendom falt med om lag 30 og 40% i perioden. Vi har derfor antatt vekt 4/34 ≈ 10% for dette scenarioet.

Scenario 3 er et best case scenario med sannsynlighet 10%. Vi antar her at det lave nivået på arbeidsledigheten vedvarer og at rentenivået går ned til 2,5 prosent. Sikkerhetsverdiene antas å øke 2% årlig for BM. For PM antas årlig prisvekst for bolig på 5% som følge av lav rente og arbeidsledighet. For PM uten pant i bolig antar vi ca 2,5% årlig prisvekst. 

Makroparameter i Scenario 1 vil bli justert kvartalsmessig. Forutsetningene for scenario 2 og 3 vil bli vurdert kvartalsmessig men trolig ligge mer fast.

Utfallet av tapsberegningene vises i tabellene under.

Tabellen under viser tall på konsernnivå. Forskjellen mellom konsern og morbank fremgår av balansen og tilhører i sin helhet «Øvrig eiendom».

Segmentinformasjon er definert som virksomhetsområder eller geografiske markeder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester i markedene som er definert som bankens hovedmarkeder. Konsernet har 4 virksomhetsområder. Bankvirksomheten er delt i privatmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), videre driver konsernet eiendomsmegling og regnskapstjenester. Utleie av eiendom er ikke ansett som eget segment og inngår i «Ufordelt». Segment PM og segment BM er definert som kunder håndtert av henholdsvis PM og BM avdelingene. Det vil være kunder med BM sektor som behandles av PM avdelingene, og motsatt. Segmentinformasjonen vil derfor ikke samsvare med sektorinndelingen i note 2.

Alle derivater blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendel og tap blir ført som gjeld for alle rentederivater.

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig, og belager seg minst mulig på konsernets egne estimater. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Følgende tabell presenterer endringene i instrumentene klassifisert i nivå 3:

Banken følger EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak CRD IV/CRR. Banken benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Banken foretar forholdsmessig konsolidering for eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Østlandet AS og BN Bank ASA.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 %, i tillegg kommer de ulike bufferkravene. SpareBank 1 Østfold Akershus hadde for 2023 et minimumsmål på ren kjernekapitaldekning på 15,8 %, kjernekapitaldekningen skal utgjøre minimum 17,6 % og kapitaldekningen skal utgjøre minimum 20 %.

Målene er satt inkludert pilar 2 krav på 1,7 prosentpoeng en management buffer på 0,8 prosentpoeng, økning i systemrisikobuffer på 1,5 prosentpoeng og full motsyklisk buffer på 2,5 prosentpoeng. Regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning ved utgangen av perioden iht. nytt rundskriv er 15 % eksklusive management buffer, og 15,8 % inklusive management buffer. Regulatorisk krav til kjernekapitaldekning og kapitaldekning eksklusive buffer var henholdsvis 16,8 % og 19,2%. Mål på uvektet kjernekapitalandel er 4,0 %.

Konsernet er i dialog med Finanstilsynet i forbindelse med ny SREP-vurdering. Resultatet av denne prosessen er enda ikke klart.

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. SpareBank 1 Østfold Akershus utarbeider årlig en likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens likviditetsrisiko.

Konsernets likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens likviditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1 Østfold Akershus er å opprettholde bankens overlevelsesevne i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12 måneder. I tillegg skal banken overleve minimum 90 dager i en "stort stress"-situasjon der man ikke har tilgang på funding fra kapitalmarkedet. Banken har en daglig styring etter ovennevnte mål.

Gjennomsnittlig restløpetid på bankens innlån i senior usikret obligasjonslån og ansvarlig lånekapital var 3,2 år (2,9 år).

Finanstilsynet stiller krav til at alle kredittinstitusjoner skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere til å tåle perioder med begrenset tilgang på markedsfinansiering. Liquidity Coverage Ratio (LCR) måler størrelsen på bankenes likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon. LCR er oppgitt på konsolidert nivå.

Konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus består av morbanken og 4 heleide datterselskap som fullkonsolideres:

SpareBank 1 Østfold Akershus eier videre en indirekte andel av SpareBank 1 Gruppen AS på 3,21% (via Samarbeidende Sparebanker AS 16,45 %), SpareBank 1 Utvikling DA på 2,85 % (indirekte via Samspar Utvikling DA 15,81%) og direkte andeler av Samspar AS på 16,49 % og BN Bank ASA på 2,52 %.

Disse eierandelene er klassifisert som hhv. felleskontrollert virksomhet eller tilknyttet virksomhet og konsolideres iht. egenkapitalmetoden.

Konsernet kjøpte i januar 2023 regnskapsbyrået Vigres AS for 36 mnok. I henhold til IFRS 3 er det gjennomført en kjøpesumallokering (PPA). Avvik mellom identifiserte netto eiendeler og gjeld henføres til goodwill. Kundekontrakter avskrives over forventet løpetid, 5 år.

Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiendelene. Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdiberegninger av framtidig forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.